Etter å ha lest diverse tråder på dette utmerkede forum om bremser som hogger ble jeg motivert til å sette meg litt mer inn i sakene og gjøre noe med det.
Bakgrunn: Jeg kjøpte en gammel vogn i fjor (1980 Tabbert Princess 5,5 TK), og rakk så vidt å ta et par turer før det ble vinter igjen. Den var i utgangspunktet grei å trekke, og gjorde ikke så mye av seg bak der. Under vårpussen i år rengjorde jeg så draget, og smurte påløpet. Når det nå gled mye lettere enn før begynte vogna å lugge noe voldsomt over fartsdumper og ved nedbremsinger. Det var lett å slå fast at bremsene tok sent (lang vandring på kulekoblingen), og min første tanke var å stramme bremsestaget. Heldigvis sjekket jeg her inne først ...
Her er hva jeg gjorde i stedet:
1. Jeg jekket opp vogna på en side (en meterlang 2"x6" under akslingene, og garasjejekken midt under den igjen), og tok av et hjul.
2. Jeg ville gjerne se tilstand på bremsebånd og nøyaktig hvordan strammemekanismen fungerte. Da måtte trommelen av - splint gjennom aksling og mutter ut, mutter av, trommel av med trearmet avdrager. Den sitter ikke veldig fast, så det gikk greit. Det er to lagre i trommelen - et rett i bakkant og et konisk i forkant. Det koniske sitter løst og faller ut når trommelen trekkes av - ikke la det falle ned i grusen.
4. Slik ser det ut inni. Det var nok belegg igjen på bremseskoene, og trommelen så også grei ut. Strammemekanismen til høyre er den som må justeres etterhvert som bremsene slites, slik at bremseskoene ligger så tett inntil trommelen som mulig uten at det subber.
5. Nærbilde av strammemekanismen. Det blanke tannhjulet er en vanlig høyregjenget mutter, som skrur ut (eller inn) en bolt som endrer avstanden mellom bremseskoene. For å stramme bremsene må tannhjulet dermed dreies i pilens retning, knepp for knepp.
6. Det jo uvanlig tungvint å måtte av med hjul og bremsetrommel hver gang man skal justere bremsene, men det har de tenkt på. På baksiden av bremseplaten er det nemlig et lite hull (dekket av en gummipropp), hvor man akkurat kan skimte to tenner på tannhjulet. Når man så vet hvilken vei hjulet skal dreies (se forrige bilde), kommer man akkurat til med en flat skrutrekker og får vippet hjulet rundt, en tann av gangen. Håndbrekket må være av, og kulekoblingen bør være trukket fram slik at det ikke er noe som strammer noe sted. Så strammer man knepp for knepp samtidig som man dreier hjulet rundt med hånden. Etterhvert kjenner man at bremsene begynner å subbe. Men det er fortsatt mye å gå på - ved å trekke til håndbrekket ganske hardt og slippe det ned igjen blir bremseskoene automatisk sentrert, og på min vogn kunne jeg justere videre til subbing to ganger til. Siste gangen fortsatte det å subbe etter håndbrekktrikset, så da stilte jeg to knepp tilbake og hadde frittløpende hjul igjen (viktig, ellers vil bremsene gå varme og kan ødelegge både bremsesko og hjullagre).
Den oppmerksomme leser vil se at at dette bildet er tatt på motsatt side av vogna ift de andre bildene.
Samme prosedyre på andre siden av vogna, og nå tar håndbrekket på andre/tredje knepp. Påløpet begynner å ta i løpet av første tredjedel av vandringen, mot siste tredjedel før justeringen. Og staget har jeg ikke justert i det hele tatt.
En kjapp prøvetur ga følgende resultat: Luggingen er nesten borte, men ikke helt. Kulekoblingen beveger seg nesten helt uten motstand før bremsene begynner å ta, og det tyder på at påløpsdemperen har sett bedre dager. Den er jo da også 31 år gammel. Så da har jeg bestilt ny (originaldemper på Ebay.de til 39 €, mot 1150 kroner her hjemme). Jeg regner med at når den er på plass blir den siste nappinga borte.
Skriv gjerne kommentarer dersom noe av det jeg har skrevet her er uklart eller feil, så skal jeg rette det opp. Selv om det er mye man kan gjøre selv er sikkerheten det viktigste av alt.
Portale 
Indeks 
Lør 11 Jun 2011 - 19:07
